Mare - Tulus

lldrømt og angstfylt sovende

I tanker om varg fra skovene

Kulde, klamt i fuktig bedd

Illdrømt i angst og tunge pledd.

Hun presser seg inn gjennom revner i veden,

et pust gjennom trekkfull vegg.

På huk over hjertet ditt frigir hun vreden

og tvinger seg på deg som illsint klegg.

Hun sender deg lukt inn i maredrøm

Hun gir deg en fossende redselstrøm

Din streven og fekten ved Hennes visitt

hjelper deg lite mot Marens ritt.

Hun rir deg til tårer og kaldsvette pust

Hun strammer sitt klamme tak.

Du puster i Maredrøm grønnirr og rust

og ønsker deg oppvakt og vak.

Det rister og banker, du ønsker deg våken,

ønsker deg vekk fra den kvelende tåken.

Når du rives fra drømmen, omtåket, øren,

er Maren forsvunnet som varme ut døren.