Grav - Tulus

Morke skyer over flombelyst kirke,

regn faller blott i nyspadd jord.

Prest og slekt og venner er borte.

De er sagt og bedt, de siste ord.

I stillhet — ingen sorgetaler,

— ingen minnestund.

Bare jord og blomsterkranser,

— regntung kirkelund.

Regntungt tak over nyspadd grav,

vute spor mellom minnestener.

Vann drypper fra roseblad,

fra blomsterkranser og bjorkegrener.

Roser pu kranser boyes i morke,

under regn hviler stillhet og fred.

Etter avdodes eget onske

har bisetteksen funnet sted

i stillhet