Dokkemaker - Tulus

Med kroket rygg under fire fot

sitter dokkemaker i skinnet

fra en lampe som brenner veke til sot

og venter at dag skal forsvinne.

Satt på hyller med ryggen krummet,

med øyne skåret av nykvesst kniv,

skjeler dokker av tre ut i rommet

og venter på makerens dåp til liv.

Det er et liv en aktør fornemmer

innunder gammel teater-scene.

Omgitt av støv og agerende stemmer

lever han stille, men aldri alene.

Dokkemaker med sammentrykt sjel

skaper liv i et bortglemt lukke.

Ingen ser, kun aner et liv,

og hører om natten dokkene sukke.