Draug - Tulus

Det risler i bølgene,

skriker fra land.

Fastspent i remmer

på purpur og vann

nektes du smertelig å leve,

knytter du hardt i en neve.

Det lyser i øyne,

brenner i regn.

Du dynkes i flammer

og sjellige tegn.

Den holder deg hatefullt under,

Draugen med tenner som hunder.

Det siste liv svinner

fra blodfylt blikk.

Et Ess slår en Konge

i siste stikk.

Den lar deg forsiktig forsvinne,

lar elven i dødstaushet rinne.