Korpus Sepsis - Koldbrann

Til de bestialske haller, dithen lyset ei kan nå

Et bekmørkt sykelig vanvidd

Et lerret, et skyggespill

Over oss hvelver seg tusenårsnatten

Der oppe i høyden, sjakalen som våker

Hvis nærvær er et varsel

Et varsel om rov og terror

Ei kjent er medynk til dens øye

Jeg er her uten lov og dom, endog dette fengsel er mitt eget

En forgiftet tornekrans, en byrde gitt meg til del

Dette er mitt mål, min ferd for å bestige

En terskel i dypet av mitt indre

Vredens beger spilles utover grunnen

Mitt blod herjes av råskapens absint

Min marg kvernes innenfra

Mine sår flerres i eitrende glød

Jeg skriker uten strupe

Jeg tuktes i hudløs ekstase

Rituell årelating, leukemisk inseminasjon

Det hinsidiges pulsslag, infernalsk harnisk

Gryet av en mørkere epoke er her

Besatt av dyrets ånd, terskelen er overvunnet

En dvale endelig at ende

Korpus sepsis

Korpus sepsis