Iskald - Iskald

Min sjel står her støpt

Fra fjord til høy tinde

I tanker og ord

Bjoerkeskog omfavner

Legger min sti i snødekte spor

I iskald kropp et minne

En lengsel mot nord…

Vinterens saga fra Thule’s lender

Skadi’s tinder bygget høyt

Mot gudenes himmel

Trollkrone, dvergtrone

Myters høyborg

Krystallklar natt lokker fram

Snøens vetter

Herjer hardt de livløse sletter

Syngende, dansende

Nordavind setter spor mørketid

I sjel til mann her oppe i nord

Her kuldedød i jakten på føde

Gikk hånd i hånd med uår og nød

Frostbitt skjebne la mannsliv øde

Det krevende land

Harde kår for markens grøde

Fostret herdet mann

Født med ski på beina

Det blåe blod randt i hans årer

Det modige hjerte

Til is frøs mang en tåpper tåre

Til minne og sorg

Om de som aldri vendte hjem

Frostrikets lerret i vidstrakt gunst

Nordlysets pensel, årstidens kunst

Isdronning fager

Hvit som snø, kald som død

Synger i vinden for det lyttende øre

Vinterstorm taler i nordnorske daler

Herjer hardt til varmen forlater

En frossen kropp

Nattefrost biter… River… Sliter…

Jaktmanns skjebne begravelsen øde

Ukjent guddom folger de døde

Til kong vinters hall

Fra jervens vidder til havørnens tinde

Nordlysets krigere Iskald

Bare inidnattsolen kan smelte

En frossen sjel!!!