A Slakte Gud - Dodheimsgard

Jeg lette I asken og fant…

rester av liv som dode her

slik de skal do igjen

Vi venter nå tålmodig

Over tåketinder og gammel jord

Seilende på nattens skyer

spottende på liv uten hjem

tålmodig I vente på Hans komme

For så å fare, og aldri komme igjen

Tindrende oyne I et håpefullt blikk

Slokkes fort fra brennende varme til is

Når SVERDET står dypt I kjottet

og sårende aldri gror

slik jeg har lidd under menneske tronen

Den som skal legges I grus

Med det hat skal jeg hevne de tider

Då mennesket var dodelig, og jeg

vandret blandt dem

Fra dunkle rike

under frosthimmelens natte morke

Bringes dod med hver en Satans skromt

når svarte-hjems sonner kommer ridende

Til vårt oppdrag endelig er fullfort

så vår fryd og fred er uten ende

over de sjeler av Guds lys.